Bilde: Litle Færøy (Foto: Finn Hugøy,
1996)
Norge har en enorm kystlinje som
strekker seg langs hele landet vårt. Dette kystlivet skulle vi få oppleve
nærmere da vi i uke 35-36 inntok Litle Færøy i Solund kommune. Her skulle vi få
et innblikk i hvordan norsk tradisjonelt kystfriluftsliv var for 100 år siden.
I løpet av oppholdet skulle vi blant annet få ro en gammel seksring, fiske med
garn, sløye og filetere fisk og padle havkajakk. Litle Færøy og det tradisjonelle
kystfriluftslivet som vi nesten har glemt helt bort er viktige kulturminner vi
må ta vare på. Litle Færøy som kulturminne vil jeg prate mer om i dette
innlegget.
«Med
kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø,
herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon
til» (Kulturminneloven, 2009, §2). Eksempler på kulturminner kan være;
bygninger, redskaper, kjøretøy, stier, fortellinger, diktanalyser og kunst.
Hvert kulturminne har sin egen historie å fortelle og er viktige å ta vare på
for våre etterkommere.
Til tross for å være eneste beboer
på Litle Færøy lever Roar Moe et hektisk liv. Han har stadig vekk besøk av
studenter fra ulike høgskoler, folkehøgskoler, elever fra både ungdomskoler og
videregående skoler og turister. I tillegg reiser han rundt om i både Norge og
USA og holder foredrag om Lilte Færøy og kystfriluftslivet. Han brenner for den
tradisjonelle kystkulturen og for det tapte kystfriluftslivet. Roar lever under
den offisielle fattigdomsgrensa i Norge, men sier selv at han er rik på livet.
Et av målene med turen var at vi
skulle få kunnskap og erfaring med aktiviteter knyttet til kystfriluftsliv. Vi skulle
lære å ro gamle tradisjonsbåter og få kunnskap om trygg gjennomføring av
kystfriluftsliv. Under oppholdet på Litle Færøy skulle samtlige av oss få
oppleve kystfriluftslivet på en helt ny måte enn hva vi er vant med. Roar har
blant annet en 130 år gammel seksring (robåt) som vi fikk ro med. Under kapittel
IV. Skipsfunn og fartøyvern §14.Skipsfunn i kulturminneloven (2009) står det at
staten har eiendomsretten til mer enn hundre år gamle båter, skipskrog,
tilbehør, last og annet som har vært om bord. Roar Moe har selv en 130 år
gammel seksring, men som det står i kulturminneloven (2009) så kan vedkommende
etter loven – uten hensyn til hvem som er eier – sette i verk tiltak for å
verne eller ta hånd om tingen.
Bilde: Vi fikk lære å ro den 130 år
gamle seksringen (Foto: Grøteide, Håvard)
I tillegg til å leve kystfriluftslivet
på gamle måten har Roar også bygd en liten låve, et båthus, et naust, restaurert
og bygd båter slik de gjorde for over 100 år siden. Det å ro en 130 år gammel
robåt, lære om navigering på sjøen og å fiske med garn er kulturminner i seg
selv. Flere av studentene hadde aldri gjort dette før, noe som gjorde det
ekstra stas. Jeg vil påstå at en stor andel av den norske befolkningen aldri
har rodd en gammel trebåt og fisket med garn før. Litle Færøy er et kulturminne
som vi må ta vare på.
Bilde: Litt av fangsten etter å ha
fisket med garn (Foto: Valø, Daniel)
Roar har vært intervjuet to ganger
i forbindelse med programmet «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Her får
vi et innblikk i hvordan han lever og hans brennende interesse og engasjement
for kystkulturen. Link til programmene har jeg lagt ved, og det er verdt å ta
seg en titt.
Innslag fra 2005:
Innslag fra 2008:
Kilder:
Kulturminneloven. (2009). Lov om kulturminner. Hentet 07.09.16, fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1978-06-09-50
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar