Frankrike uke 42 og 43 – Correns og Chateauvert 17.10-26.10

Bilde: På vei til klatreveggen (Foto: Skjeggenes, Marianne)

B3 nærmer seg slutten og det er duket for aller siste tur sammen som klasse. Denne gang gikk turen til Frankrike, nærmere sagt Correns og Chateauvert hvor vi skulle tilbringe de neste 10 dagene. Planen for oppholdet var mest mulig klatring hvor et av målene var at vi skulle bli trygge på egne ferdigheter ved klatring på topptau og led på borebolter. Med stort sett bra vær fikk vi klatret mye og samtlige av studentene fikk tøyd noen mentale grenser.

Trygghet når man klatrer på led handler i stor grad om å stole på utstyret. For å stole på utstyret er man nødt til å vite hva slags utstyr man skal bruke og hva det tåler. Jeg vil derfor i dette innlegget ta for meg den dynamiske sikringskjeden, fallfaktor og fangrykk.

Den dynamiske sikringskjeden:

Sikringskjeden er en fellesbetegnelse på alle komponentene som binder sikreren og klatreren sammen. De dynamiske komponentene i en sikringskjede er; tau, knuter, forankringer, karabiner, ekspresser, slynger, taubrems og klatresele (Tronstad, 2005). Alle delene av sikringskjeden er med på å dempe fangrykket og vi kan derfor kalle dem dynamiske ledd. Ved et fall vil kreftene bli fordelt utover sikringskjeden slik at den som faller ikke får all energien fra fallet rett i kroppen. Tauet er den delen av sikringskjeden som bidrar til mest dynamikk, og er konstruert slik at det strekker seg når du faller (Tronstad, 2005). På den måten vil den fallende bremse opp gradvis, i stedet for momentant (Tronstad, 2005). Nest etter tauets strikkeffekt er taubremsen det viktigste. Taubremsen bidrar til å minske fangrykket og belastningen på sikringskjeden, og gjør til at fallet blir mykere. Forfatter Adrian Berry mener det er kun en ting som sørger for dynamisk fall: At sikreren beveger seg når fallet tas (Hagen, 2016).

  Bilde: Tauet er en viktig del av den dynamiske sikringskjeden (Foto: Martinsen, Helge)

Fallfaktor:

Sikringskjeden er med og påvirker fallfaktoren. Fallfaktor vil si den belastningen klatreren får ved et fall. Fallfaktor er antall meter tau ute fra siste bolt x 2, delt på det totale tauet som er dratt ut (Tronstad, 2005, s. 169). Konsekvensene av farlig fallfaktor er flere. De farligste fallfaktorene får en ved bolt 1, 2 og 3. Dette fordi det er såpass lite tau ute som kan gi dynamisk fall.

Høy fallfaktor	Middels fallfaktor	Liten fallfaktor
5m / 2,5m = 2	5m / 5m = 1	2m / 6m = 0,33

   Bilde: Eksempel på høy, middels og liten fallfaktor (Foto: Tronstad, 2005, s. 169).

Fangrykk:

Fangrykk, også kalt bremsekraft er proporsjonal med fallfaktoren. Det vil si at når fallfaktoren er lik, blir fangrykket det samme uansett hvor langt klatreren faller (Tronstad, 2005). «Fallfaktor 1 kan bety 4 meters fall på 4 meter tau, eller 40 meters fall på 40 meter tau. Fangrykket blir likevel det samme, selv om klatreren får opp mye større fart i det lange fallet» (Tronstad, 2005, s. 170). Jo høyere fallfaktoren er, jo større blir fangrykket.

Oppsummering:

Den dynamiske sikringskjeden tar for seg alle komponentene som binder klatrer og sikrer sammen. Alle komponentene er viktige, både for sikkerheten og for at et mulig fall skal bli så «behagelig» som mulig! Dynamikken i sikringskjeden gjør at man ikke blir skadet i et eventuelt fall. Likevel må en være ekstra obs ved fall på bolt 1, 2 og 3, slik at klatreren ikke deiser ned i bakken.

  Bilde: Sikring ved fall (Foto: Hagen, 2016)

Kilder:

Hagen, D. (2016). Den dynamiske sikrer. Hentet fra: http://www.norsk-klatring.no/Klatreskolen/Den-dynamiske-sikrer

Tronstad, S. (2005). Innføring i klatring. Oslo: Akilles