Egenferd uke 14 – Hardangervidda 02.04-08.04

Bilde: Vårt møte med Hardangervidda (Foto: Skjeggenes, Marianne)

Uka etter påskeferien skulle alle på B2 Friluftsliv gjennomføre en egenferd på minimum fem dager. Gruppene skulle ikke være mindre enn to personer, men heller ikke flere enn fire. Turen skulle ha en varighet på minimum fem dager med minst fire overnattinger ute i telt, gapahuk eller snøhule. Min gruppe, bestående av meg selv og Frida Omma planla i første omgang en relativ lang tur over Hardangervidda, som vi i løpet av turen måtte endre på. Grunnet sjukdom, altfor lange dagsetapper og vanskelig føre ente vi opp med en litt kortere tur. Turen vår varte i 7 dager og gikk fra Finse, til Krækkja, videre til Kjeldebu og tilbake til Finse med flere overnattinger underveis. På en slik tur er kosthold relativt viktig for å klare å fungere optimalt og ha nok energi til å forflytte seg. Jeg vil nå gå nærmere inn på riktig type kosthold på en slik type vintertur.

I løpet av friluftslivsstudiet og alle turene vi har vært på, har jeg lært at riktig mat og nok energi er alfa omega på tur. Uten mat og drikke, duger helten ikke! Når man er på tur, og spesielt på vinteren bruker man mye mer energi enn til vanlig. Energiforbruket per dag på vinteren ligger på mellom 14 700 kJ og 16 800 kJ (Melby 1997, i Horgen 2010). Årsaken til det høye energiforbruket er grunnet spesielt to ting; et høyere aktivitetsnivå enn til vanlig, og lave temperaturer som gjør at vi produserer mer energi for å holde varmen. Når vi er ute på tur ønsker vi dermed å ha så energirik mat som mulig. «De tre energikildene karbohydrat, protein og fett inneholder alle energi» (Horgen, 2010; 122). 

Fett:

Dersom man ønsker minst mulig vekt, lønner det seg at mesteparten av energien kommer fra fett. Fett inneholder nemlig mye mer energi per gram enn karbohydrater og proteiner. «Et gram fett inneholder over dobbelt så mye energi som ett gram karbohydrat» (Horgen, 2010; 123). I tillegg bruker kroppen lengre tid på å hente ut energi fra fett. Ved lav eller moderat intensitet, slik som en fjellskitur på Hardangervidda, vil energien hentes fra kroppens fettlager. 

Energikilde:	Kilojoule (kJ) pr. gram:
Karbohydrat	17,7 kJ
Protein	17,2 kJ
Fett	39,4 kJ

(Horgen, 2010)

   Egenprodusert nøtteblanding (Foto: Skjeggenes, Marianne)

Karbohydrater:

Karbohydrater tas raskt opp i kroppen og omdannes til glykogen og glukose som lagres i lever og muskler. Disse lagrene holder i ca. 1-2 timer for en voksen (Schiebye og Klausen, 2005 i Horgen, 2010). Karbohydratene er viktig dersom en skal arbeide med litt høyere intensitet. Jo høyere intensitet vi arbeider med, jo mer av energien vil komme fra glykogenlagrene (karbohydrat) i leveren og musklene (Horgen, 2010). Når disse lagrene tømmes vil energien komme fra fettforbrenning (Horgen, 2010). Det er derfor viktig å stadig fylle på med karbohydrater i løpet av turen. Det er viktig at karbohydratene du får i deg kommer fra mat med lav/moderat glykemisk indeks, som for eksempel havregryn, pasta og grovt brød (Horgen, 2010). Det vil sikre et relativt stabilt blodsukkernivå utover dagen (Horgen, 2010).  

   Karbohydrater (Foto: Skjeggenes, Marianne)

Proteiner:

Protein er en viktig kilde til varme. Middagen bør inneholde mye proteiner, da de fungerer som «byggesteiner» i kroppen og er med på å produsere overskuddsvarme (Horgen, 2010). Derfor lønner det seg å spise noe med høyt innhold av proteiner før en legger seg i soveposen (Horgen, 2010). Det vil også gjøre det lettere å holde varmen. 

       Protein (Foto: www.meny.no)

Min personlige favoritt på tur er bananpannekaker. De er energirike og inneholder blant annet karbohydrater (havregryn), protein (egg), melk og bananer. I tillegg er de veldig gode og mettende. 

   Bananpannekaker, nammmm! (Foto: Skjeggenes, Marianne)

Til slutt vil jeg kort nevne væskeinntaket på tur. Selv om du er flink med maten, så er det utrolig viktig å ha kontroll på væskeinntaket ditt. På vinteren kan det være utrolig lett å glemme å drikke. Jeg har selv gått på denne smellen. «Mister vi mer enn 2% av kroppsvæsken, nedsettes yteevnen med ca. 10% for hver ekstra % man blir dehydrert» (Schibye og Klausen, 2005 i Horgen, 2010; 126). Det er derfor utrolig viktig å passe på at en drikker nok vann. 

    Bilde: Riktig mat og drikke gir godt humør og overskudd (Foto: Skjeggenes, Marianne)

Kilder:

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. (1. utgave). Kristiansand: Høyskoleforlaget AS

Meny.no. (2016). Kyllingfilet. Hentet 05.05.16, fra: https://www.google.no/search?q=kyllingfilet&biw=1242&bih=606&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=0ahUKEwii4YGftcXMAhWEFiwKHbtXCTcQ_AUIBigB#imgrc=Xj61OaGyNbV-AM%3A