Nordisk ferdsel med førstehjelp uke 3 – Lingesete 20.01-21.01

Bilde: Fyring av primus utenfor teltet er tryggest! (Foto: friluftsliv.no, 2010)

Første tur i 2016 ble en todagers nordisk ferdsel til Lingesete. Hovedmålet med turen var å teste ut personlig utstyr og fellesutstyr i forkant av vinterturen på Hemsedalsfjellet uke 4. De konkrete målene for turen var å få erfaring og kunnskap om leirlivet på vinteren, slik som telt oppsetting, le vegger, latrine etc, bruk av kokeapparater i telt, vinterorientering og tilpasning av skiutstyr. I dette innlegget vil jeg fokusere på bruken av kokeapparat/brennere i telt på vinterstid, spesielt med hensyn til kullosforgiftning.

Før en vintertur er det viktig å teste ut utstyret (ski, sko, sovepose, etc.) for å sjekke at alt er som det skal. Det samme gjelder primusen. Det er utrolig irriterende om du oppdager at primusen ikke fungerer når du er langt ute på vinterfjellet. Da er det lite du får gjort. I tillegg til å teste den ut er det viktig å kjenne til primusen sin, og hvordan du bruker den, enten om du låner eller har din egen.

Lufting er utrolig viktig når man fyrer med primus i telt. «Avhengig av oksygenmengde og temperatur kan karbon oksidere til et annet oksid, nemlig karbondioksid (CO), også kalt kullos» (Horgen, 2010; 269). Kullos er en giftig gass som dannes når karbonholdige materialer, som f.eks bensin og parafin brukes som brennstoff til primusen (Horgen, 2010). Det kan være veldig farlig. For høyt innhold av CO i lufta fører til at hemoglobinet i blodet absorberer CO mye lettere enn oksygen (O2). «Kullosen vil fortrenge oksygenet fra de røde blodlegemene og hindre disse i å ta opp oksygen» (Horgen, 2010; 269). Dette er en prosess som kan skje relativt rask, og man må derfor være ekstra oppmerksom når man fyrer med primus. Når lufta inneholder 0,01% CO, nedsettes vår yteevne. Ved 0,1% CO fremkalles hodepine og illebefinnende (uvel). Allerede etter 5-10 min vil lufta inneholde 0,5-1,0% CO, noe som er nok til å forårsake livsfarlig forgiftning (Horgen, 2010). Det er viktig å være klar over at kullos i blodet ikke forsvinner på 123. Likevel er finnes det gode tips til hva man kan gjøre for å unngå at en slik katastrofe oppstår.

For det første bør en være obs på hvor en fyrer primusen. Dersom det er mulig, fyr aller helst i ytterteltet eller utenfor teltet. Fyr absolutt ikke inne i innerteltet. I innerteltet er luften altfor dårlig og brannfaren er altfor stor (Horgen, 2010). For det andre må man passe på å lufte godt. Det er lurt å åpne opp luftekanalene i teltet. Sist men ikke minst må man tenke på hvordan man plasserer teltet i forhold til vinden. Hovedinngangen og kjøkkengropen bør ligge lengst bort fra vinden (Horgen, 2010). «På den måten blir innerteltet plassert slik at avgassene ikke «trekker» igjennom der hvor man oppholder seg» (Horgen, 2010; 270). Såkalt «kosefyring» skal også foregå i ytterteltet lengst bort fra vinden.

Det å fyre med primus i telt på vinterstid kan være både krevende og skummelt. Det krever mye trening og ikke minst kjennskap til utstyret. Det er derfor ekstremt viktig å sette av tid i forkant av en tur til å trene og bli kjent med utstyret. Det er viktig at du føler deg trygg når du skal bruke slikt utstyr. Det vil også gjøre turopplevelsen mye bedre om du har et noenlunde avslappet forhold til brenneren.

Kilder:

Friluftsliv.no. (2010). Sikker primusfyring. Hentet20.02.16, fra: http://www.friluftsliv.no/turutstyr/sikker-primusfyring.html

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning vinterstid. (1. utgave) Kristiansand: Høyskoleforlaget