Bilde: Nå er kajakkene på plass (Foto:
Skjeggenes, Marianne).
Min første tur som andreårsstudent friluftsliv på høgskolen
i Sogndal gikk fra Amlabukta i Kaupanger og ut til Holm mandag 24. August. 4
dager skulle vi tilbringe sammen, 33 studenter og 2 lærere. De neste 4 dagene
skulle vi tilbringe både i kajakk og i kano. Bruk av kajakk på denne turen var
nytt dette skoleåret, noe som flere av studentene satte STOR pris på! Dette ble
en innholdsrik tur med kanopadling, kajakkpadling, førstehjelp, laging av bål
og gapahuk, bli kjent leker på kvelden og masse god matlaging. I tillegg
hadde vi kameratredning som et av målene for denne turen. I og med at vi hadde
både kajakk og kano som fremkomstmiddel på turen, måtte selvsagt gjennom
kameratredning på begge to, og det vil jeg fortelle mer om i dette
blogginnlegget.
Kameratredning i
kajakk
Ved siden av å ha med diverse sikkerhetsutstyr og i tillegg
ha god kunnskap om riktig padleteknikk, bør alle kajakkpadlere mestre både
kameratredning og redning/entring av egen kajakk, også kalt cowboyredning (Køhn
& Rishovd, 2006). Nettopp dette var noe av det som stod på planen over hva
vi skulle lære i løpet av kajakk kurset med Eivind.
Vi gikk sammen to og to kajakker og utførte en såkalt
kameratredning i kajakk.
Kameratredningen foregikk slik:
-
Spør
om vedkomne er OK
-
Fest
din egen og vedkomne sin åre til kajakken din, for at de ikke skal forsvinne ut
på havet
-
Få
hjelp av vedkomne til å snu kajakken slik at den ligger på langs, ut fra
redningskajakken, slik at kajakkene tilsammen danner en T
-
Den
havarerte personen holder seg fast på baksiden av kajakken og støtter
opp/hjelper til å holde balansen når det trengs
-
Kajakken
blir dratt opp på redningskajakken med snuten først slik at vannet lettere kan
renne ut ved setet. Redningsmannen løfter kajakken så høyt han klarer for å få
ut mest mulig vann (dette
kan føles ganske ustabilt, derfor skal personen i vannet holde seg fast på
baksiden av redningskajakken og hjelpe til med å holde balansen)
-
Deretter
blir kajakken snudd riktig vei og lagt inntil redningskajakken. HUSK at
kajakken skal legges med fronten mot deg (redningspersonen)
-
Grip
tak om sittebrønnen for å holde kajakken stabil mens den havarerte personen
klatrer oppi fra utsiden
-
Den
havarerte personen setter seg baklengs oppå kajakken.
-
Deretter
stikker han føttene ned i sittebrønnen og glir så på plass mens
redningspersonen støtter opp kajakken
En annen form for redning i kajakk er cowboyredning. Den bruker
du ved redning av deg selv (singelredning). Om du skulle være så uheldig å
kantre kajakken når du er ute å padler aleine, vil det være lurt å kunne
cowboyredning. Selv om det anbefales å ikke padle aleine!
Bilde: Kamerat- og cowboyredning i kajakk (Foto: Skjeggenes, Marianne).
Kameratredning i
kano
For å kunne ferdes trygt på vann er det viktig å ha en del
kunnskap om hva en skal gjøre om et mulig uhell skulle oppstå. Gruppa skulle
gjennomføre kameratredning i kano. Selve redningsmetoden foregikk litt
annerledes enn i kajakk, men prinsippet var det samme, å «redde»/hjelpe de som
hadde kantret. To og to kanoer gikk sammen. Første oppgave var å velte den
ene kanoen, mens den andre kanoen skulle brukes som redningskano. Et viktig
tips å huske på hvis dette skulle skje i virkeligheten er å holde roen, både
blant personene som har kantret, og blant personene i redningskanoen. Vannet
kan være iskaldt og personene som har kantret vil antageligvis fortest mulig
opp fra vannet. Likevel er det viktig å ta hensyn til egen sikkerhet også slik
at ikke redningskanoen også kantrer.
Det første som må gjøres er å spørre om personene i vannet
er OK! Alltid få kontakt med vedkomne i vannet først. Vedkomne er OK og leverer
fra seg åren sin til redningsmannskapet. For å lettere holde roen, men også for
å ikke miste synet av personene i vannet, så henger de seg fast i enden av
kanoen. Deretter må kanoen tømmes for vann. Det må gjøres slik:
-
Legg
kanoen på langs, ut fra redningskanoen slik at kanoene danner en T i vannet. På
den måten kan den lett dras opp på redningskanoen
-
Få
dratt hele kanoen over slik at den ikke berører vannet, men heller hviler på
redningskanoen
-
Gyng/beveg
litt på kanoen og prøv å få ut mest mulig vann
-
Snu
kanoen riktig vei. Her må personene i redningskanoen samarbeide godt sammen
-
Få
kanoen ut i vannet og legg den helt inntil redningskanoen
-
Personene
i vannet stiger opp i kanoen, en av gangen. HUSK: stig opp mellom kanoene slik
at du kan støtte deg til kanoene på begge sider
-
Når
begge er oppi kanoen får de tilbake hver sin åre og kan padle videre
Bilde: Kameratredning i kano (Foto: Sørmo
Holmslet, Torgeir).
Kano og kajakk tur med friluftslivklassen har virkelig vært
en fin start på skoleåret. Mye bålkos, aktiviteter på kveldstid, matlaging
sammen og dagsturer enten i kajakk eller kano har gjort at klassen har blitt
mye bedre kjent med hverandre, noe som var et av hovedmålene for denne turen.
Et annet læringsmål for denne turen var «kameratredning i
sjø/åpent vann». Dette fikk vi virkelig testet ut, både i kajakk og i kano. Det
blir helt klart en annen forståelse og læringskurve fra oss studenter når vi
får testet det ut «in real life», enn om vi skulle lest om det i en bok. «En velt skjer sjeldent planlagt på tur. Derfor
må du øve før turen» (Mytting & Bischoff, 2008; 190). Øvelse gjør
mester! Jeg tror jeg snakker på vegne
av hele klassen når jeg sier at jeg nå føler meg mye tryggere på hva jeg skulle
gjort hvis jeg hadde havnet i en slik situasjon nå, enn om jeg ikke hadde fått praktisert
det.
Kilder:
Mytting, I., og Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Køhn, Ø., og Rishovd, H. (2006). Kajakk. Tønsberg: Boksenteret Erik
Pettersen & Co. AS.
Mytting, I., og Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar