Bilde: På vei opp Buskrednosi (Foto: Skjeggenes, Marianne)
I uke 8 var det duket for en todagers toppturcamp til
Vigdalen. Her skulle vi gå topptur, rigge vinterleir, lage bål, kose oss og
praktisere kameratredning i snøskred. Første dag gikk med til transport og
forflytning inn til Vigdalen. Her etablerte vi basecamp som ble utgangspunktet
for turen. Resten av dagen gikk med til gjennomgang og praktisering av
kameratredning i skred, både med og uten S/M, pluss flere poster med gjennomgang
av bruken av S/M. I dette innlegget vil jeg ta for meg hvordan en gjennomfører
kameratredning ved snøskred.
Kameratredning ved
snøskred:
«Snøskred er et vanlig
naturfenomen som vi må forholde oss til i vinterfjellet» (Horgen, 2010;
57). I følge Horgen (2010) er 9 av 10 som blir gravd ut etter 15 min i livet,
mens de fleste som ikke er funnet etter 15 min er mest sannsynlig omkommet. Tid,
effektivitet og hurtighet er tre svært viktige faktorer ved kameratredning. «Kameratredning er en kamp mot klokka» (Horgen,
2010; 296). Derfor er det svært viktig å handle raskt og riktig. I dette
innlegget vil jeg ta for meg hvordan man gjennomfører en kameratredning ved et
skred, gjennom fem ulike faser (Horgen, 2010).
Organisering:
Idet det går et skred og noe blir tatt, bør en prøve så godt
det lar seg gjøre å følge personen(e) med blikket. Prøv å følg med på den
skredtatte så langt det går. Merk deg hvor den skredtatte først ble tatt og
hvor du sist så han/hun. «Har man
stedfestet et medrivningspunkt, og/eller enda bedre: forsvinningspunkt, har man
i det minste et konkret område å ta utgangspunkt i under det kommende søket» (Horgen,
2010; 296). Her er det viktig at en person tar lederrollen og fordeler
arbeidsoppgaver slik at det ikke blir fult kaos.
Bilde: Viktig å følge med på
hverandre (Foto: Skjeggenes, Marianne)
Varsling:
Det første en må gjøre er å varsle 113. Den/de som ringer må
kunne beskrive situasjonen. Hva har
skjedd? Hvor mange er skadd, med hvilke type skader? Hvor befinner vi oss? (Horgen,
2010). Hva om det ikke er dekning og de ikke får ringt 113, hva skjer da? Dette
er en vanskelig situasjon å havne i. Her må lederen vurdere hva en skal gjøre. Er
det snakk om en stor gruppe kan det være lurt å sende en person for å hente
hjelp, eventuelt få inn dekning og ring 113.
Overflatesøk:
Overflatesøk foregår ved at gruppa danner en søkelinje med
4-5 meters mellomrom mellom hver person. Det innebærer søking bak trær, steiner
og andre ting som stikker opp fra snøen (Horgen, 2010). Tiden er knapp, så det
er viktig at alle bruker både øyne og ører samtidig som de beveger seg i et
raskt tempo. Hver person skal ha spade, søkestang og to skistaver (Horgen,
2010). Ved et overflatefunn skal en begynne å grave umiddelbart. Dersom man
ikke treffer noe med søkestangen skal en likevel markere funnstedet med to
skistaver i kryss (Horgen, 2010). Overflatefunnet skal også bli liggende der
det lå. Det kan være lurt å gå gjennom skredet fra ulike vinkler. I den
sammenheng bør en gå både opp og ned i skredet (Horgen, 2010).
Søkelinjer og
søkestang:
«Dersom man ikke
finner den savnede under overflatesøket, går man i gang med søk med søkestang,
organisert i søkelinje» (Horgen, 2010; 301). Man starter med å avgrense en
primær søketeig, det området man ut i fra opplysningene man har, mest
sannsynlig vil finne den skredtatte (Horgen, 2010). Gruppa danner en søkelinje,
slik som ved overflatesøket. Under søket gjennomfører alle et trepunktssøk hvor
man søker med søkestangen i tre punkter; venstre, midten, høyre. Avstanden
mellom personene skal være såpass at avstanden mellom søkepunktene ikke
overstige 75cm (Horgen, 2010). I tillegg er det viktig at avstanden holdes likt
hele tiden, slik at det ikke oppstår områder som ikke blir gjennomsøkt. Ved
mistanke om treff skal man la søkestangen stå for å indikere hvor en skal
grave. Ytterste person lar søkestangen stå, og kommer og hjelper til å grave.
Resten av gruppa fortsetter søkelinjen sin.
Bilde: Hvordan gjennomføre en søkelinje med søkestang (Foto: Horgen, 2010; 302)
Framgraving:
Ved framgravingen skal en helst unngå å tråkke rett over der
den skredtatte ligger. Det vil bare tette igjen luftrommet enda mer. De som
ikke graver må derfor holde litt avstand. Det er viktig å ha en hurtig
fremgraving, men samtidig ikke hakk spaden nedi alt du kan. Det beste er å få
gravd fram hodet, luftveier og brystkassen først (Horgen, 2010).
Kilder:
Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning
vinterstid. (1. utgave) Kristiansand. Høyskoleforlaget AS
